Å lede lærere i læring

«Hvis elevene ikke lærer det vi underviser dem i, kanskje vi heller skulle undervise slik at de lærer?»[1]
Dette er ett av spørsmålene vi stiller oss i arbeidet med Vurdering for læring i skolen om dagen, også på min skole. En slik innfallsvinkel til utvikling av undervisningspraksis krever lærere som er åpne for egen læring, og som ønsker å utvikle seg som pedagoger. I følge Viviane Robinson er det viktig at skolens ledelse legger til rette for og engasjerer seg i læreres læring. Hvordan kan jeg som leder legge til rett for læreres læring på min skole?

Når jeg drøfter med lærere ved skolen hva som trengs for å utvikle vår felles kultur for læring, er tid det som spontant kommer opp. Å skjerme tid for egen læring og kollektiv refleksjon er viktig. Studier viser, at lærere lærer aller mest av andre lærere på egen skole[2]. Det vil si, at faste møter som er øremerka utviklingsarbeid, kursing og refleksjon rundt pedagogiske problemstillinger er en forutsetning. Hvis ikke vil det presserende fort gå på bekostning av det viktige i en travel skolehverdag.

Tid kan vi aldri få nok av. Når det er sagt, burde vi ha et greit utgangspunkt hos oss – med fellesmøte, teammøte, trinnmøte og infomøte hver uke. Én tirsdag i måneden bruker vi fellesmøtet til Vurdering for læring, i tillegg til at det leses individuelt og arbeides på team i mellom. Det sentrale blir da hva vi bruker tida til. Det er ikke nok å snakke sammen, potensialet ligger i hvordan vi snakker sammen. Som leder kan jeg bidra til å strukturere bruk av tid, gjennom å klargjøre mål og forventninger på forhånd, så alle kan være forberedt til møtet. En god struktur på sjølve gjennomføringa av møte er også mitt ansvar.

Som Robinson antyder holder det ikke å legge til rette for. Skolens ledelse må også engasjere seg i læreres læring. Hvordan lærer så lærere?

Vi voksne er nok ikke veldig annerledes enn barn – ikke engang lærere. Vi lærer også best når vi:

-          forstår hva som forventes av oss
-          får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet vårt
-          får råd om hvordan vi kan forbedre oss
-          er involvert i eget læringsarbeid, bl.a. gjennom å vurdere og reflektere over eget arbeid og egen faglig utvikling

Disse fire grunnprinsippene kjenner vi igjen fra Vurderingsforskriften.[3] Som leder må jeg klargjøre og kommunisere klare forventninger om læreres læring. Hva forventes av hver enkelt, og hvor skal vi sammen?

Jeg skal også sørge for at lærerne får konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, men det er ikke sikkert at det er jeg som skal gi dem. I følge Vygotsky lærer vi best i dialog med den kompetente andre. Det vil i denne sammenhengen være kolleger, eller en ressursperson utenfra, eller det kan være refleksjon over faglitteratur.[4] Å arbeide for et raust og åpnet arbeidsmiljø kan slik være noe av det viktigste jeg gjør for å fremme læreres læring. Lærere i et profesjonelt arbeidsfellesskap, som sammen tørr å reflektere over egen praksis og gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger og gode råd, er åpne for læring. Ikke bare åpne, men motivert.

Hva er det som motiverer lærer for læring? Elevers læring er alltid en hovedmotivasjon for en lærer. Det som fremmer elevers læring, motiverer lærere for læring! Det er også min erfaring når vi arbeider med Vurdering for læring. Når læreren ser hvordan det vi diskuterer har relevans for elevens læring, kommer engasjementet og motivasjon for å strekke seg – og til og med endre praksis. Når ny kunnskap knyttes til lærerens tidligere kunnskap, og ikke minst egen erfaring, fremmes læring.[5]

Utviklingsarbeid og kollektive læringsprosesser tar tid. Underveis vil det være behov for justeringer (enkelkretslæring) og til og med en retenking og vurdering av underliggende faktorer (dobbelkretslæring).[6] Dette bør gjøres i dialog med lærerne og andre fagpersoner, internt og eksternt. Jeg som leder må også være åpen for læring, og utfordre meg sjøl: Hvis lærerne ikke lærer det jeg leder dem til, må jeg kanskje lede dem så de lærer?

(Arbeidskrav 5, som skulle leveres på bloggen.)

---

[1] Eppig sitert i Trude Slemmen: «Vurdering for læring i klasserommet», Gyldendal 2010.

[2] FIVIS-rapport fra 2012

[3] Forskrift til Opplæringsloven 2006, kap. 3 om individuell vurdering.

[4] May Britt Postholm og Klara Rokkones: «Læreres profesjonelle utvikling: En review av forskning om hvordan lærere lærer» i Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling, M. B. Postholm (red.), s. 23. Tapir 2012

[5] May Britt Postholm (red.): samme sted.

[6] Eirik Irgens: Profesjon og organisasjon, s. 122-123. Fagbokforlaget 2007.