«God ledelse gir gode lærere og god skole»,
står det så klokt skrevet på KS sine nettsider. Som rektor og skoleleder stiller
jeg meg klart bak et slikt utsagn – men hva legges i god ledelse? Den siste tidas debatt rundt arbeidstidsordninga til
lærerne har fått meg til å stille meg spørsmålet: Er det bedre ledelse eller er
det mer styring vi ønsker i skolen?
Som rektor er jeg skoleeiers representant på min
skole. Derfor syns jeg det er viktig å sette meg inn i forsalget til ny arbeidstidsavtale,
som det forhandles om på skoleeiers og skolelederes vegne. Jeg er glad for å se
at KS ønsker å gi meg som rektor «rom til å lede». Når det er sagt har jeg fortsatt
problemer med å forstå hvordan forslaget til ny arbeidstidsavtale for lærerne
skal gi meg akkurat det. Den vil gi meg større rom til å styre og bestemme, men
ikke nødvendigvis til å lede.
Min jobb ble en gang kalt skolestyrer. Nå
snakkes det om skoleledere. Ordbruken
avspeiler en endring i synet på ledelse i skolen. I grove trekk har vi bevega
oss fra styring og kontroll i retning ledelse og myndiggjøring. Skolene har blitt
mer kollektivt orienterte. Lærerne arbeider fram felles praksis, basert på
felles verdier og normer, gjennom deling av erfaring og kompetanse. En viktig
oppgave for rektor er å lede slike prosesser. For meg betyr å lede i denne sammenhengen først og
fremst å angi retning, å legge til rette for, å motivere, å støtte, å forvente,
å ansvarliggjøre, å opptre samlende – ikke å styre eller kontrollere. Det
handler om å forløse hver enkelt sine ressurser i fellesskapet. Det kan ikke bestemmes, det må gjøres i
samarbeid.
Samarbeid med lærerne
Også i
fagforeningsarbeid har utviklinga gått mer i retning av medansvar for utvikling
og gode løsninger. Utdanningsforbundet kurser sine tillitsvalgte til ikke bare
å være den tradisjonelle vaktbikkja, men også til å være førerhund – å bidra med
sin profesjon til å utvikle skolen i samarbeid med arbeidsgiver. Dette er en
retning jeg håper Utdanningsforbundet vil fortsette å lede sine organiserte i.
Vi trenger engasjerte lærere som vil noe med skolen, og som vil være pådrivere
i skolens utviklingsprosesser.
«God skole utvikles i tett samarbeid mellom
ledelse og lærere» – igjen kloke ord fra KS, men igjen skjønner jeg ikke
hvordan forslaget som er lagt fram skal føre til bedre og tettere samarbeid om
de viktige oppgavene. Hvis jeg som rektor må bruke tid
på å forhandle arbeidstid og leseplikt med hver enkelt lærer som motparter
en gang i året, blir det bedre og tettere samarbeid om skoleutvikling av det? Den
oppgaven mener jeg ivaretas på en god og kvalitetssikra måte av kompetente
forhandlere fra min arbeidsgiverorganisasjon KS og min arbeidstakerorganisasjon
Utdanningsforbundet. Som rektor vil jeg heller samarbeide med lærerne og andre ansatte om å drive og utvikle den
gode skole for elevene.
Lokale
tilpasninger som vi på vår skole har bruk for, har vi rom for å gjøre også i
dag om vi greier å samarbeide. Jeg ser det argumenteres med at enkelte
tillitsvalgte kan stoppe slike avtaler, og at det nye forslaget til
arbeidstidsavtale vil gi skoleledere rom til å styre avtalen dit hun/han ønsker
og avtale arbeidstid og leseplikt med hver enkelt lærer. Det er da jeg mener vi
er på vei bort fra det vi arbeider for å bygge opp – det kollektive ansvaret.
Jeg som rektor skal være den gode lagleder, ikke en årlig motpart!
Arbeidslivskonflikter vil jeg ha så langt unna klasserommene som mulig.
Kontroll av arbeidstid
Hvor
kommer behovet for å ta større kontroll over lærernes arbeidstid fra? Det
argumenteres med behov for å kunne lage hensiktsmessige arbeidsavtaler med rom
for etterutdanning uten å skape store vikarbehov. Samtidig sies det, at det
ikke er meninga at lærerne skal arbeide mer.
Jeg
forstår ikke hvordan å flytte tid fra skoleåret til utenom skoleåret skal gi
mindre behov for vikarer, uten at lærerne arbeider mer. Enten må
planleggingstid og samarbeidstid i løpet av skoleåret flyttes, eller så må det
gå av undervisningstid, som vil gi behov for flere lærere eller vikarer.
I følge
FIVIS-rapport fra 2012 lærer lærere aller mest av andre lærere på sin egen
skole. Tid til samarbeid og refleksjon underveis i den praktiske skolehverdagen
er altså veldig viktig å prioritere. Behovet for å styre fellestid til
samarbeid er derfor helt klart til stede. Samtidig har jeg som rektor behov for
at lærere følger opp problemstillinger som oppstår underveis, når de er der. Jeg forventer at læreren
bruker sitt profesjonelle skjønn og sin delegerte ledelse til å legge til rette
for elevenes læring og utvikling, i samråd med sine kolleger og foresatte. Det
krever også tid, tid som er vanskelig å timeplanlegge på høsten når arbeidsplan
lages.
Tillit
Det er
bedyra at forslaget ikke er fremma for at kommunene skal spare penger. Det skjønner jeg, for selv om noen
kommuner prøver ut den nye muligheten for å trekke lærerne mer ut av skoleåret,
vil ikke behovene for å arbeide mens elevene er der forsvinne. Foreldremøter,
samarbeidsmøter og skoleforestillinger vil forhåpentlig fortsatt være
prioriterte oppgaver i skolen. Det blir dyrt, hvis lærerne skal begynne å få
overtidsbetaling, som de nå avstår fra.
Som
skoleleder trenger jeg rom til å lede. Jeg opplever at tillit fra skoleeier, ansatte,
foresatte og elever gir meg dette rommet. Lærerne trenger også et slikt rom. De
er klasseledere og medansvarlige gjennom sin pedagogiske profesjon. Jeg vil
være førerhund som leder an i samarbeid
med den profesjonelle lærer, ikke ei vaktbikkje som prøver å styre en antatt
motpart.
Ingrid Stai Skjesol, rektor og student ved rektorutdanninga ved NTNU
